12. april 2023

Vi nordmenn har brukt opp jordas ressurser for 2023

Onsdag 12. April er Norges overforbruksdag for 2023. Det betyr at dersom alle lever som vi nordmenn, så hadde menneskeheten brukt opp de ressursene som jorden kan produsere dette året allerede den 12. april.

Loveourplanet 4851331

«Og itte kan vel noen si at halvparten er min, nå stikk je høl i ballongdelen din»

Det blir litt som å ha et årsbudsjett, men så tar pengene slutt allerede i april. Resten av året må vi låne penger fra andre, men vi kan ikke betale tilbake. De som må betale prisen er fremtidige generasjoner.

Norge rangerer som nr. 24 på Overshoot Day lista sammen med Tsjekkia og Nederland, og ligger i verdenstoppen med et stadig økende forbruk. Vi er med andre ord blant de landene som overforbruker mest. Samtidig er Norge kun 2,4 prosent sirkulært. Det betyr at mesteparten av det vi kjøper, går på dynga. Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder for å skaffe nok ressurser.

Dette skjer til tross for at myndighetene har sagt at Norge skal ta mål av seg om å være et foregangsland innen sirkulær økonomi. Det er uhyre viktig at rike land som Norge viser lederskap og følger opp med tiltak som kan få ned fotavtrykket, så vi får håpe at det blir satt handling bak ordene.

Hva kan vi gjøre?

Vi kan utsette Earth Overshoot Day ved å gå over til sirkulære systemer hvor vi gjenbruker ressursene vi har istedenfor å hente ut nye. For å få til dette må vi alle samarbeide og bli mer sirkulære, som individer, bedrifter og politikere. Det må stilles krav til innkjøp og det må tilrettelegges for ombruk. Mye av det vi kaster er materialer og ressurser som kan gjenbrukes, repareres eller på andre måter føres tilbake i kretsløpet.

Les gjerne mer om hvordan vi kan redusere Norges fotavtrykk her

Så kan en selvfølgelig si at vi ikke er dårligst i klassen. Dersom alle levde som i Qatar, verdens rikeste land, ville denne dagen falle på 10. februar, Det vil si at vi ville trenge 14 jordkloder dersom alle skulle forbruke like mye som Qatar. Blant de flinkeste finner vi Jamaica som holder stand helt til 20. desember. Uansett må vi se på verden under ett, for det er så enkelt som det blir sagt i barnesangen Ballongvisa som omhandler jordkloden: «Og itte kan vel noen si at halvparten er min, nå stikk je høl i ballongdelen din»

Country Overshoot Days 2023 sm

Oversikt over datoene for de ulike landene sin overforbruksdag. Earth overshoot day og de enkelte lands overforbruksdager er regnet ut av Global Footprint Network.

Hva er Earth Overshoot Day?

Earth Overshoot Day (jordas overforbruksdag) markerer datoen da menneskehetens etterspørsel etter økologiske ressurser og tjenester i et gitt år overstiger det jorden kan regenerere i løpet av det året. Konseptet Earth Overshoot Day ble først unnfanget av Andrew Simms fra den britiske tenketanken New Economics Foundation, som samarbeidet med Global Footprint Network i 2006 for å lansere den første globale Earth Overshoot Day-kampanjen. WWF, verdens største naturvernorganisasjon, har deltatt på Earth Overshoot Day siden 2007.

Hvert år kommer Earth Overshot day litt tidligere i kalenderen (med unntak av pandemiåret 2020), og i 2021 var det 29. juli som var datoen for hele verdens overforbruk. Til sammenligning var ikke denne dagen før 30. desember i 1970. Det er skremmende å se hvordan denne dagen stadig kommer tidligere på året. Vi forsyner oss for kraftig av naturen, og konsekvensene kan være overveldende å tenke på. Det vises til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og ekstreme værhendelser (for å nevne noen). Imidlertid er det ikke slik at det ikke er mulig å skape en bedre fremtid for planeten vår.

Earth Overshoot Day gjennom tidene

1970 - 30. desember

1980 - 4. november

1990 - 10. oktober

2000 - 22. september

2005 - 24. august

2010 - 6. august

2015 - 09. august

2019 - 26. juli

2020 - 22. august

2021 - 29. juli

2022 - 28. juli

2023 - 27. juli

Kilde: Global Footprint Network


Slik kalkuleres datoen for Earth Overshoot Day:

Menneskets totale årlige konsumasjon sammenlignes med jordens kapasitet til å gjenopprette fornybare naturressurser det innehavende året. Statistikk fra FN brukes i beregningen. Utregningen gjøres gjennom Global Footprint Network, og ser på blant annet utslipp av CO2, samt areal til fiske og landbruk.

Del denne artikkelen